Nå er det lenge siden jeg har blogget igjen , men vi er midt i flyttekaos nå! Alt tid går med til å pakke, planlegge , vaske, pakke litt til , rydde , lage avtaler , passe på at alt blir gjort riktig , ta fra hverandre ting og nevnte jeg pakke?
Men sånn er det å flytte dessverre ,- noe jeg vet så altfor godt etter alle de endeløse gangene jeg har flyttet. Vi har alltid flyttet mye , så jeg har vært klar på at jeg ville kjøpe et hus etterhvert som jeg skal bo i lenge , og som mine unger skal se som hjemme gjennom hele oppveksten . Sånn blir det heldigvis nå, og jeg håper jeg slipper å flytte igjen på veldig veldig lenge . Tenk da, jeg har hus!! Med hage til Leah , eget kjøkken som er atskilt fra stuen , jeg har 6 soverom, vaskerom, boder og parkeringsplass .. Og ikke minst verdens beste kjæreste å dele plassen med ! Nå den siste uken har de som bygger der ute jobbet for å bli ferdige med det de holder på med . Badet er så å si ferdig , gulv på soverommet , vaskerommet er flislagt, gangen skal bli flislagt , alle dører er forstørret og inngangsdøren byttet , ramper er på plass på både fremsiden og baksiden av huset .. Dette blir bra!!
I helgen leide vi bil, så Chris tok med seg alt han kunne løfte selv og kjørte det til huset , så nå er det nesten ingenting i leiligheten . Vi har hver vår kurv med klær , en gaffel hver , en tallerken osv , bare det mest nødvendige . På fredag skal vi ta resten og forhåpentligvis sover vi første natten der og.
Vi har heldigvis til
den 10 april med å vaske leiligheten slik at den er klar til den skal bli overtatt. Det blir nok endel vasking fremover for det er siiiiinnsykt med støv i huset etter alt arbeidet . Vi skal dit på onsdag for å sette opp sengene å sånn (de nye sengene , jeg Gruer meg ja!!)
Skal være glad når dette er over for å si det sånn.
Vel, siden sist har jeg hatt enda en forestilling med trygg trafikk. Denne gangen var det på skolen jeg gikk på i fjor , så alle lærerne husket meg igjen ! Jeg var veldig mye roligere denne gangen og snakket egentlig uten å se ned på notatene mine noe særlig . Det var herlig å bare føle at jeg hadde flyten. Jeg er så vant med å prate om ulykken nå at det bare kommer av se selv , men jeg trodde ikke jeg skulle sitte der å ikke være noe nervøs når man sitter på en scene med 150 elever forrsn seg! Stolt er jeg ! Nå er det nesten litt trist at jeg ikke skal igjen før
20 april ..
Jeg sover så dårlig for tiden.. Er så utrolig mye å ordne ! Jeg våkner som oftest av meg selv på natten rundt 2-3 slik at jeg kan snu meg, noe som er viktig for å unngå trykksår. De siste nettene har jeg derimot våknet rundt 5-6 og må kaste meg rundt så fort som mulig , og få i meg nesten en liter med drikke fordi urinen i kateteret har begynt å bli mørk . Jeg må passe på så jeg drikker nok hele tiden slik at jeg ikke får mer urinveisinfeksjoner , så det er superviktig for meg. Vel når jeg da først våkner så blir jeg så stressa fordi jeg våknet sent at jeg ikke får sove igjen, så jeg ligger gjerne i en hel time om ikke mer å spiller ett eller annet på telefonen min – under dynen. Jeg står opp 7 hver dag så det er ingen god måte å sove på, noe som tar meg igjen senere på dagen når jeg mister all energi .
Jeg er ikke akkurat den som spiser mest heller , så at det er futt i meg i det hele tatt er ganske utrolig .
Og appropo mat. Jeg lurer fælt på hvor mye jeg har gått ned nå egentlig . Jeg merker det på kroppen nå .. Det er veldig mye positivt når man blir mindre og er så avhengig av å bruke armene som jeg er , men det er ikke så kjekt når alt ender opp med å henge å slenge på deg heller ..
Hadde jeg stått oppreist hadde man sett det mye bedre , alt hadde bare hengt rett ned . Lårene er bare overflødig hud , det samme er magen . Armene har begynt å gi litt etter men de bruker jeg så mye at jeg tror ikke jeg trenger bekymre meg for det . Men nå har puppene begynt også.. For dere som har lest lenge – jeg prøvde kjolen min igjen for gøy her en dag når jeg fant den i flyttelasset … Og både jeg og Elisabeth lo nervøst når vi tok den på meg . Eller , når vi la den som et telt over meg heter det gjerne . Den passet ikke litt engang . Den er rett å slett svær!
Jeg klarte ikke engang holde den stramt rundt meg , uansett hvor mye jeg prøvde . Det . Var nesten ekkelt .. Det er 1,5 år siden jeg brukte den kjolen der . Jeg har gått ned fra størrelse 54/56 til 42.. Jeg er godt på vi inn i størrelse 40 nå. Jeg har null kontroll på hvor mye jeg ha gått ned og fortsatt går ned, og er bekymret for meg selv .
Det er veldig kjekt å gå ned selvfølgelig , og ikke minst når man får kommentarer på det , men det må være en eller annen grense en plass . Nå vil jeg bare at de tar vekk det overflødige slik at jeg ser det endelige resultatet og alt er bra.. Møtte på den gamle læreren min i dag som sa det var som å se en annen person . Og jeg føler meg som en annen og! Eller ihvertfall i en annen kropp .
Ja forresten! Var hos ortoped denne uken og. Har litt problemer med platene og metallet jeg har i kroppen , så ville få sjekket det ut . Jeg fant ut at stangen jeg har i hele overarmen har to skruer helt øverst i skulderen som gjør at det gjør vondt , men mye av det er selve operasjonen og , så en ny operasjon vil bare gjøre det verre. Det i ryggen er bare å glemme å ta ut , men jeg sitter med mer kunnskap om hvordan og hvor det er festet nå. Underarmen min er rar , og blir bare verre. Holder man hånden rett nedfor håndflaten min og jeg beveger håndleddet opp og ned kan man kjenne det gnisse innvendig. Jeg kan heller ikke ta opp og ned håndleddet uten at hele underarmen min rister . Han mente det var friksjon når musklene beveger seg over platen , helt til han så på røntgenbildene at platen ligger på undersiden, ikke oversiden som jeg har trodd! Så da må det sjekkes ut nøyere.. Yay!
Haha, jeg har tatt med de to faste assistentene mine til byen forresten .begge gangene var like morsomme.
Med Malin sto vi i heisen og skulle opp i 3 etasje sammen med en dame . Et eldre par kom inn og skulle opp i 5, men endte opp med å gå av i 3. Damen i heisen kunne da konkludere med at om man skulle opp i
5, måtte man gå av i 3.
Senere skulle vi ta bussen og Malin hjalp til med å få rampen ut og meg inn. Buss sjaføren mente Malin kunne blitt buss sjafør fordi hun var så flink og ønsket oss en flott dag videre . Oppsummering – skal du opp i femte , gå av i tredje , og Malin kan bli buss sjafør!
I dag var det meg og Elisabeth . Først fikk jeg et
blink fra en gammel mann på butikken , så satt vi i byen rett utenfor Vinmonopolet og la ikke merke til det som skjedde rundt oss før det plutselig stopper en full fyr rett forran oss. Plutselig plumper han ut med at jeg var så vakker , han elsket øyene mine og smilet mitt blendet ham. Så skulle han ha klem , og siden Elisabeth satt der så fint å lo tenkte jeg at jeg skulle være snill , så jeg sa at hun sikkert ville ha klem hun og . Om blikk kunne drepe… Men det stoppet ikke der for han fortsatte å fortelle meg hvor en vakker ung dame jeg var og øyene mine var fantastiske , og der kom det jaggu en klem til . Vi fikk nye navn og ! Jeg heter visst Cecilia og Elisabeth er herved Siri.
Oppsummering – jeg er vakker og øynene mine stråler , vi liker ikke alkoholikere og ihvertfall ikke å få klemmer fra dem, vi heter Cecilia og Siri , og trengte sårt en dusj etterpå og gjerne litt terapi for å unngå mareritt..
Hoho, det ble visst litt mye det her! Jeg skreiv innlegget i går kveld på Iphonen faktisk, slik at jeg lett kunne sende det til mailen min for å så bare poste det her. Jeg er såpass lite på datan for tiden til at jeg har tid til å sette meg ned å skrive et helt innlegg.
Fredag er dagen!!
Bonusbilde , Rex som fant ut at den elektriske stolen vi tok opp fra kjelleren var ganske grei å ligge i.
*Hi, my name is Rex, this is my chair, just roll past me mum, just roll”
